Dersom du lurer på om du er verdifull og søker bekreftelser fra andre, så vit at det enkle svaret er “Ja, men du trenger ikke å søke eksternt for dette”.
Veldig mange er i akkurat samme prosess nå for tiden. Den gjennomsiktige og overfladiske verden vi lever i, er skyld i denne folkesykdommen. Men det begynner å slå oss at når vi søker eksternt for validasjon, så vil jakten aldri ta slutt, og vi ender opp med å slite oss helt ut. Behovet for enda mer bekreftelse ender aldri fordi det på et vis er på vei til å bli en avhengighet. Man er deltager i ett kappløp man ikke kan vinne.
…Helt til vi skjønner at dette aldri var noen konkurranse med andre enn oss selv. Den vi egentlig bør søke bekreftelsen av, er innenfra. Svaret har alltid vært i oss, men ingen fortalte oss dette. Fordi samfunnet er ikke bygd opp slik. Skjønnhetsindustrien ville gått konkurs. Derfor er det sterke motkrefter som vil få oss til å holde narrativet om at kvikk-fiksen ligger i å rette på alt i oss selv for å passe inn til samfunnets forventninger. I stedet for å heie på at vi er bra nok som vi er. Go figure’
Hør her: Du er unik! Kun du har gått dine skritt hele livet. Kun du har vært gjennom dine prøvelser med dine egne utgangspunkt. Kun du har gjort det du kunne ut ifra din bevissthet og dine erfaringer. Kun du har båret deg frem time etter time, dag etter dag, måned etter måned. Kun du er den som har dratt deg selv opp etter å ha gjort dine feil. Ingen andre, kun du!
Ser du nå hvor utrolig bra du er? Om ikke, les dette om og om igjen til du skjønner at du er magisk for deg selv. Like magisk som hvert eneste nødvendige H2O-molekyl i et hav bestående av trilliarder av slike.
Vær snill og fortell deg selv, hver eneste dag, hvor verdifull du er. Da vil du omsider også befri deg fra andres meninger og synspunkter. Fordi de ikke har grunnlag til å mene noe som helst om deg. De har ikke vært i dine sko. Ferdig snakket!
Sender en stor bamseklem herfra og heier masse på at du skal begynne å se deg selv som den herlige, unike og verdifulle sjelen du er 
.
