Folk glemmer ofte at den høyeste formen for egenkjærlighet, fra kjernen av å være en sjel, er å gjøre godt mot andre som trenger det. Dette er grunnen til at vi ofte føler oss glade på innsiden mens vi med vilje er snille. Dette er ikke egoisme, dette er balansen mellom enhet. Vi gir, men får også. Jo mer ubetinget kjærlighet vi gir til mennesker som trenger det, jo mer gir vi faktisk til oss selv, for da vil vi anerkjenne vår verdi for å gjøre denne verden bedre.
Når vi forstår at det å gi med vennlighet er en superkraft i dagens egodrevne verden, våkner øynene våre til vår egenverdi. Derfor ser vi viktigheten av å elske og bry oss om oss selv også. Vi kan ikke gi mye utenfor hvis vi lar folk tappe oss. Dermed er grensene nødvendige overfor de som ikke setter pris på og/eller utnytter kjærligheten vi gir. Dette er også egenkjærlighet for da lar vi ingen skade sjelen vår.
❤️❤️❤️